Kanchanaburi

Pga. av lunket vaar bestemte vi oss for aa forlate Phuket. Vi satte oss derfor paa en buss nordover til Kanchanaburi, vest for Bangkok. Kanchanaburi er en by med mye historie, dessverre av den tragiske sorten. Under 2. verdenskrig gav japanerne ordre om at det skulle bygges en jernbane mellom Thailand og Burma - gjennom et omraade som bestaar av av tett jungel, elver og fjell. Ingen lett oppgave med andre ord. Over 100 000 krigsfanger dode under de 16 maanedene det tok aa bygge jernbanen, derav navnet "Death Railway".

Under vaart opphold i Kanchanaburi var vi saa heldige at vi fikk med oss den aarlige lyd- og lysfestivalen til minne om krigsfangene. Festivalen som var ved den beromte broen over elven Kwai, var for anledningen belyst i alle regnbuens farger. I tillegg hadde den thailandske kongen bursdag samme dag, saa det ble en storslagen aften med baade lysshow og fyrverkeri.
Kongen er forresten en veldig kjaar mann blandt det thailandske folket. Overalt hvor man gaar eller kjorer ser man store portetter av ham, og noen har tom. t-skjorter med teksten "long live our beloved king". Det mest patriotiske er likevel nasjonalsangen som spilles paa offentlige steder hver morgen og kveld. Da reiser alle seg opp og er helt musestille til sangen er over. Det er et ganske heftig syn paa de ellers travle stasjonene.